Kaster verdifull varme

Tross årelang jakt på verdifull overskuddsvarme går mye fortsatt til spille. Omtrent ti prosent av hele Norges energiforbruk lekker ut av norsk industri.

Tidligere bød overskuddsenergi ofte på problemer, hvordan i all verden skulle man bli kvitt den? Jakten på verdifull overskuddsenergi – og smarte bruksområder for denne – er for lengst intensivert og langt fra over, for det er mye mer å hente.

Stort potensial i spillvarme fra norsk industri

— Omtrent 20 TWh energi i form av varme går i dag til spille fra norsk industri. Det er et betydelig tall, omtrent 10 prosent av hele energiforbruket i Norge.

Det sier Petter Røkke. Han er forskningssjef ved Sintef, og jobber med å gjøre industrielle prosesser enda mer energieffektive. 

— Norsk industri er markedsledende i å levere miljøvennlige produkter fordi vi har så ren energiforsyning pr i dag. Likevel er potensialet for økt utnyttelse der, påpeker Røkke.

Smart samarbeid mellom ulike næringer

Det handler blant annet om å koble ulike næringer som kan ha gjensidig nytte av hverandre, som for eksempel at overskuddsenergi fra et datasenter kan varme opp nærliggende drivhus.

— Mye av storindustrien i Norge ligger ikke ved byene hvor det er lettere å utnytte overskuddsvarmen. Det gjør bruk av restvarme vanskeligere. Det gjelder å tenke samspill mellom ulike næringer, det gir en vinn-vinn-effekt, både med hensyn til verdiskapning og klima, poengterer Røkke.

Utnyttelse av temperatur i overskuddsvarme

Å utnytte mer overskuddsenergi handler også om å finne bruksområder til alle dens varianter. Det er viktig å utnytte overskuddsvarmen på så høyt nivå som mulig. I metallindustrien utnyttes høytemperatur varme for energigjenvinning i interne prosesser, for eksempel ved konvertering til elektrisitet. Ved lavere temperaturer (100-250 grader), kan den fint brukes til oppvarming så lenge forholdene ligger til rette for det. Men også kaldere overskuddsenergi kan brukes til så mangt – for eksempel tørking av diverse ting og tang.

— Ja, tang og tare, eksemplifiserer Røkke og forklarer:

— Tang og tare er biomasse som kan konverteres videre til for eksempel drivstoff. Denne havbaserte biomassen har et høyt innhold av vann, og må tørkes før den kan brukes. Til slik tørking holder det fint med overskuddsvarme som har en lavere temperatur. Potensialet er enormt. Overskuddsvarmen har kapasitet til å tørke åtte millioner tonn tare årlig.

Utallige muligheter og bruksområder

Med riktig teknologi på plass er det kun fantasien som setter grenser for hva overskuddsenergien kan brukes til, mener Røkke. 

— Dyrking av tropiske frukter i Norge, er en mulighet. Drivhus trenger tilgang på varme for å kunne dyrke frukt og grønnsaker året rundt og dette er varme typisk i det området som går til spille fra norsk industri, sier Røkke, og fortsetter: 

— Oppdrett av tropiske reker en annen, begge deler jobbes det med å realisere. Disse lever og vokser i varmere vann enn hva vi har langs kysten i Norge, men lokalt sett kan det være oppvarmede anlegg for denne mulige nye industrien.

Røkke forklarer også at ved bruk av varmepumper vil overskuddsvarmen også kunne oppgraderes, altså heves til høyere temperatur, slik at det kan anvendes tilbake til industrielle prosesser også. 

— Fremfor å bruke elektrisitet til direkte oppvarming vil slike industrielle varmepumper være mer effektiv bruk av elektrisitet. Omtrent halvparten av energibruken på europeisk nivå er knyttet til varme- og kjøleprosesser, sier han