SNØ gir varme

Som en slags isbre ligger det der, på høyre side av E6 ved Lørenskog, i retning Gardermoen. Kanskje har du sett det halv kilometer lange anlegget og stusset: Hva i all verden?! Klimaet går til h, og så bygger vi noe sånt?! 

Innendørs setter alpinistene utfor, mens langrennsløperne staker i vei og isklatrerne jobber seg stadig høyere. Det kan de faktisk gjøre med god samvittighet, for Snø er et “pluss-anlegg”. Det betyr at det produserer mer energi enn det bruker, og sørger for både kulde og varme til andre. 

— Det kan kanskje høres litt rart ut at man produserer varme når man lager kulde, sier Ivan-Henrik Berg, leder marked og utvikling i Akershus Energi Varme.

— Men det er altså det som skjer. Tenk på det som et gigantisk kjøleskap. Inni ditt eget kjøleskap er det kaldt, mens rørene på baksiden avgir varme. 

Inni «kjøleskapet» koser Kristina Vethe seg med innendørs skidag sammen med klassen hennes fra Wang videregående skole.

— At det gjøres på denne måten er helt fantastisk! Tenk at vi kan ha det gøy inne i et anlegg som kan fremstå som den miljøbomben, men som faktisk er det motsatte. Det kan jo ikke bli bedre, smiler hun fornøyd.

Vinter året rundt

Det krever sitt å skape helårs, innendørs vinter: 470 000 kubikkmeter luft skal holde mellom minus 4 til minus 2 grader, og 36 000 kvadratmeter flater skal være dekket av snø.

At det gjøres på denne måten er helt fantastisk! Tenk at vi kan ha det gøy inne i et anlegg som kan fremstå som den miljøbomben, men som faktisk er det motsatte. Det kan jo ikke bli bedre!

KRISTINA VETHE, SKIKJØRER

— Strømdrevne kjølemaskiner produserer kulde og avgir denne til hallen. Prosessen skaper også varme, og den må de bli kvitt. Istedenfor å la varmen gå til spille, blir den gjenvunnet. Snø øker temperaturen på mesteparten av overskuddsenergien via varmepumper, deretter er den klar for vårt fjernvarmenett, forklarer Berg.

Nok varmeenergi til 1500 leiligheter

Arenaen bruker årlig om lag 5700 megawattimer (MWh) strøm, og avgir desto mer, rundt 7000 MWh, som varmeenergi i tillegg til 7000 MWh kjøleenergi til SNØ skiarena og 1700 MWh fjernkjøling av hotell, nærings- og kontorbygninger i Snøbyen. Fjernvarmen går altså både til Snøbyen som vokser seg stadig større rundt skianlegget, og til boligfeltet i nabolaget ved Lørenskog stasjon. Varmeenergien er nok til varmtvann og oppvarming av 1500 leiligheter på ca. 70 kvadratmeter. 

— Dette viser fjernvarmens styrke med gjenvinning av overskuddsenergi og at vi kan flytte overskuddsenergi til der det er underskudd av energi. På den måten er og blir fjernvarme en del av den sirkulære økonomien. I prinsippet kan man stå på ski i anlegget, og gå hjem og dusje i energien som er brukt til å lage kulden, oppsummerer Ivan-Henrik Berg.

Ikke som “fulle sjeiker”

Lars Philip Thorbjørnsen er blitt vant til at folk gjerne stusser over sammenhengen mellom Snø og miljø. Han er prosjekt- og utviklingsdirektør i Snøbyen, som anlegget er en del av.

— Noen har vært provosert, og enkelte ganger har det vært litt vanskelig å nå frem med hvordan det egentlig henger sammen. Men, de fleste forstår at vi ikke er som “fulle sjeiker” som skrur opp airconditionen på en åpen stadion. Det beste for miljøet er jo mindre forbruk generelt, dernest å lage gode løsninger. Snø har som mål å gjøre det så bra som mulig i klimasammenheng, fastslår Thorbjørnsen.

Anlegget har makset isolasjon av vegger, tak og bakken rundt for å minimere varmetap. Kjølemaskinene som lager kulden bruker karbondioksyd, og varmepumpene er kanskje markedets råeste.

— Enova har gitt støtte til prosjektet, det er selvsagt svært positivt, sier Thorbjørnsen.

Snø ønsker også å kunne bli mest mulig selvforsynt med strøm, og et anlegg for solcellepanel står på agendaen.

— Det er ikke sikkert det vil gå mye i pluss i et kost-nytte-perspektiv, men det er ikke sånn at du skal gjøre ting bare fordi det er rimeligere. Du gjør det fordi det er riktig. Hjemme byttet jeg tidlig ut den gamle oljefyren med vannbåren varme. Jeg har så langt ikke spart noe som helst i kroner og øre, men det går likevel i pluss, både for samfunnet og min egen samvittighet. Hvis strømprisen fortsetter å holde seg høy, vil energireduserende miljøtiltak klart lønne seg også økonomisk.