Yngler med overskuddsenergi

Den er fjærlett og likner på en mikroskopisk, oransjerød klinkekule – eller kanskje en syrlig, sommerlig rips? Uansett: Noen år senere har klinkekulen – hunnens rognkorn pluss hannens melke – forvandlet seg til en røslig laks.

Vi kunne selvsagt brukt strøm, men overskuddsenergi fra andre er mye bedre! 

John Morten Abelsen, daglig leder i Kvarøy Smolt

Veien fra rogn via yngel, smolt, til slakteferdig fisk og fileten på ditt kjøkken er lang, og det er nettopp her overskuddsenergien kommer inn. 

Varmer karene med fjernvarme

Helt i begynnelsen, i klekke- og startforingsfasen, er det svært viktig med en stabil temperatur. Istedenfor å bruke strøm til å varme vannet, kan man bruke andre energikilder – som fjernvarme. 

Akkurat det har de gjort i Mo i Rana i flere tiår, hvor Mo Fjernvarme sørger for at overskuddsenergi fra Mo Industripark kommer til nytte – blant annet for å sikre perfekt vanntemperatur til de første ukene i laksens liv.

Inne på industriparken står det tjue startforingskar fylt med temperert vann. Stålfargede utenpå, hvite inni og fire meter i diameter. Hvert av karene, som alle eies av Kvarøy Smolt, rommer 115.000 små fisk som etter hvert skal vokse seg store til havs. 

– Vi kunne selvsagt brukt strøm, men overskuddsenergi fra andre er mye bedre, fastslår John Morten Abelsen, daglig leder i Kvarøy Smolt.

– På den måten bruker vi varme som uansett er produsert, og bidrar til å redusere avtrykket av denne matproduksjonen. Noe av kongstanken her i industriparken er nettopp en slik loop, sier Abelsen.

Essensiell varme for lakseproduksjonen

Riktig og jevn varme er helt essensielt i denne tidlige, sårbare fasen i lakseproduksjonen. I dette tilfellet henter Mo Fjernvarme overskuddsvarmen i røykgassen fra smelteovnene til Elkem Rana.

John Morten Abelsen er ikke alene om å synes at denne løsningen er fiffig. 

– Det å benytte fjernvarme, eller tilgjengelig overskuddsvarme, til næringsmiddelproduksjon bidrar til en samfunnsmessig gevinst i tillegg til direkte verdiskapning for de involverte fastslår Petter E. Røkke, som er forskningssjef for avdeling Termisk energi ved SINTEF Energi i Trondheim.

Eksempel for andre aktører

– Samspillet mellom aktører som har energi tilgjengelig og aktører som har behov for energi vil frigjøre kraft til andre anvendelser hvor det er mer effektivt. Så dette samvirket mellom Mo Fjernvarme, Mo Industripark og Kvarøy Smolt er spennende og et godt eksempel for etterfølgelse, skryter Røkke. 

– Denne type samarbeid er også viktig for å følge opp de konkrete tiltakene Energikommisjonen har pekt på for å realisere tjue milliarder kilowattimer i energieffektiviseringstiltak, sier forskningssjefen.

Men der oppe i Mo, hvor grunnlaget for utallige laksemåltider legges, har de lenge tenkt Energikommisjonens tanker.

Norge har ennå mye å gå på

Likevel ligger Norge langt etter de andre nordiske landene og har et stort fjernvarme-potensiale. Det fastslår Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere». Rapporten ble lagt frem i januar 2023.

Den fremholder at «fjernvarme er ofte den mest effektive måten å distribuere spillvarme fra datasentre, kloakk og avfallsvarme. Spillvarmen kan sommerlagres og tas i bruk på årstider med større varmebehov».

Det står også at «dersom større deler av disse ressursene blir utnyttet, vil det gi et godt bidrag til forsyningssikkerheten for kraft. Det vil først og fremst avlaste kraftsystemet vinterstid når behovet er størst og kraftprisene som høyest. Lokale ressurser som fjernvarme basert på spillvarmeressurser vil frigjøre kraft til industriformål med elektrisk effektbehov».

Ifølge rapporten kan uttaket av fjernvarme økes med mellom to og fire milliarder kilowattimer innen 2030.