Puddingen som ble klimasuksess

En sommerdag i 1975 satte 15 år unge Jan Heggem (bildet) seg inn i farens Mazda 929. Ti minutter senere svingte far og sønn inn på parkeringsplassen til TINE Meieriet Ålesund. Jan smatt ut av bilen, strenet gjennom porten, og åpnet døren inn til sommerjobben på meieriet hvor faren jobbet fast.

Fra sommerjobb til sjef

Unggutten lempet melkespann, snudde ost, tok i et tak der det trengtes, sommerjobb ble til ekstrajobb, ekstrajobb ble til fast jobb, da han ble atten hadde han råd til sin egen Ford Taunus 1971-modell, og 38 år gammel ble han sjef på meieriet som helt siden 1908 har håndtert denne evige strømmen av melk: Ut av jurene, inn i slangene, opp i spann – senere tank – avgårde i bilen og inn til Tine-meieriet, et av de to i Norge som lager langtidsholdbare produkter som sjokoladepudding, vaniljesaus, sjokomelk, sjokoladepudding, kremer og iskaffe.

Hemmeligheten bak den lange holdbarheten er en heftig varmebehandling. Og varmen, den kom i årevis utelukkende fra naturgass og strøm.

Grep ga gevinster

— Når varmepumpene fungerer reduserer meieriet sitt CO2-utslipp med 66 prosent. Det er en en reduksjon på fem prosent av Tines totale utslipp, oppsummerer meierisjef Jan Heggem.

— Og Tafjord Kraftvarme fikk en kunde med jevnt behov for fjernvarme året rundt, det er en kjempefordel for oss, for vår fjernvarme kommer fra avfallsforbrenning. Varmebehovet varierer med årstiden, men vi brenner jo like mye avfall året rundt, påpeker Sondre Kvalem Seljelid, leder for fjernvarme i Tafjord Kraftvarme.

Løsningen økte effektiviteten i produksjonsprosessen med 20 prosent, forbedret arbeidsmiljøet på grunn av mindre støy, og ga en betydelig avlastning av strømnettet. Men fjernvarme-historien, den slutter ikke der.

Ideen på det trange møterommet

For en dag i 2019 var Jan og et par andre samlet i et beskjedent møterom. På bordet sto noen halvfulle kopper med lunken kaffe, gjennom vinduet hadde de utsikt til den slapsete Ålesund-vinteren, på agendaen sto energiledelse i regi av Norsk Energi, og plutselig dukket ideen opp. Den miljøsmarte fjernvarmen var allerede på plass i meieriet, vannet inn holdt godt over 90 grader, kapasiteten var svært god, så hva med å utnytte dette ytterligere?

— Vi tenkte at det gikk an å legge en ringledning rundt i meieriet med rør som kunne varme opp pasteurer og til vaskestasjoner som trengte maks 90 grader, forklarer meierisjef Heggem.

Slik gikk det til at 34 millioner liter melk hvert år pasteuriseres ved hjelp av fjernvarmen. I tillegg brukes den til vask av rørnett og tanker. Dette, kombinert med varmepumpe-prosjektet, betyr at 85 prosent av fossil termisk energi erstattes med fornybar energi.

Unikt prosjekt

— Tine-prosjektet er unikt fordi det er snakk om så høye temperaturer. Tine er første busstopp på fjernvarme-veien. Bussen med fjernvarme avleverer noen grader der, før den drar videre med varme til vann, bygg og boliger i Ålesund sentrum. Deretter svinger bussen innom med varme for å gi snø- og isfrie fotballbaner, fortau og parkeringsplasser. Til slutt har vi utnyttet nesten alle gradene, fastslår Sondre Kvalem Seljelid, leder for fjernvarme i Tafjord Kraftvarme.

Tine bruker fjernvarme ved 10 meierier som til sammen benytter ca 19 GWh energi. I tillegg til arbeidet ved Ålesund jobbes det med en bioenergi-sentral ved TINE Jæren. Dette anlegget skal erstatte ca 36 Gwh med gass, og skal etter planen stå ferdig i 2023.