Pøbel-termos er Oslos største varmebatteri

– Teknologien og formålet med hele tanken var spennende og nytt for meg. Dermed kunne jeg forsøke å bidra til at tanken også forhåpentligvis kan bli visuell interessant for lokalbefolkningen, sier kunstneren Pøbel om utfordringen han fikk da han fikk oppdraget med å dekorere noe så uvanlig som et varmebatteri.

Motivet handler om ønsket om å skape en bedre verden, som barna våre en dag skal overta.

Pøbel

Landemerket ruver ved Haraldrud i Oslo og er en gigantisk termos, smekk full av varmt vann til bruk i fjernvarmenettet. Det gule varmebatteriet, på fagspråket kalt akkumulatortank, er trettitre meter høy, over tyve meter i diameter og rommer 8,4 millioner liter varmt vann.

– Tanken har kapasitet til å lagre tre hundre og femti megawattimer energi, noe som er ganske enormt, fastslår Knut Inderhaug, administrerende direktør i Hafslund Oslo Celsio.

Sagt på en annen måte tilsvarer det Pøbel-dekorerte kunstverket batteriene i fire tusen fulladede Tesla Model 3 Long Range elbiler. Eller over tjuetre tusen enebolig-varmtvannsberedere.

Engasjert Pøbel

Pøbels identitet er ukjent, kunsten det motsatte. Du husker kanskje verket The Lovers, som dukket opp i jernbaneundergangen på Bryne i begynnelsen av pandemien?

Da var det snaut tyve år siden Pøbel begynte å male utendørs med sin karakteristiske stensil-teknikk, altså å spraye over sjablonger. Siden har han satt sitt preg på miljøer, både i og utenfor Norges grenser. 

Før dette prosjektet hadde kunstneren ingen kunnskap verken om fjernvarme eller varmebatterier.

– Det er jo nokså langt borte fra mitt «fagfelt» så det har vært et interessant og lærerikt prosjekt, fastslår han.

For Pøbel er sosial uro og samfunnskollaps den største bekymringen når det gjelder klimautfordringene.

– Med tanke på at det er estimater på mer enn en milliard klimaflyktninger innen 2050, sier han.

Varmebatteri gir beredskap

Fjernvarmen i Oslo er basert på overskuddsvarme fra mange kilder i byen. Den henter blant annet varme fra kloakken, et stort datasenter og to anlegg for avfallsforbrenning. Det ene er kommunens anlegg på nabotomta til den digre akkumulatortanken.

Termosen gjør at vi kan utnytte overskuddsvarme mye bedre og utnytte fjernvarmen mye bedre.

Einar Wilhelmsen, energipolitisk talsmann i Miljøpartiet de grønne

For Celsio er tanken med tanken at den gir en betryggende beredskap for Oslo og optimaliserer produksjonen for selskapet.

– Vi har et stort ansvar. Hvis noe skjer med fjernvarmenettet vårt, for eksempel at det oppstår et brudd et sted, skal vi kunne fylle det opp med varmt vann kjapt igjen. I tillegg betyr det å ha et svært lager med ferdig oppvarmet varmtvann som vi kan bruke av når det er særlig dyrt å varme opp vann, sier Celsio-Inderhaug

Denne tanken og verdien den har for byen, har vært med å prege utsmykningen av varmebatteriet.

– Jeg har laget et enkelt og rent motiv. Det viser ei jente som holder et resirkuleringssymbol, ikledd en arbeidsuniform og hjelm. Jenta smiler, men viser samtidig at hun har attitude, sier Pøbel og forklarer at hjelmen illustrerer energi. Arbeidsuniformen og symbolet jenta holder, reflekterer både akkumulatortankens bærekraftige innhold og industriomgivelsene den er plassert i.
– Motivet handler om ønsket om å skape en bedre verden, som barna våre en dag skal overta, sier kunstneren.

Kunst på øde hus

Selv om starten var gatekunst, har ønsket om refleksjon alltid stått sterkt for Pøbel. Dette førte til Pøbels og kunstkollega Dolk sitt Lofoten-prosjekt. I havgapet løftet de gatekunsten ut av sitt urbane miljø og plasserte den i “ingenmannsland”. Slik ble forlatte hus i Nordland lerret for mange av deres verk.

Det startet mest som en spøk en gang på 2000-tallet, men ballet på seg. Til slutt hadde Pøbel og Dolk malt en rekke øde, falleferdige hus. Prosjektet var en kritikk av norsk sentraliseringspolitikk. Målet var at folk skulle tenke over betydningen av forlatte bygninger og fraflyttingen i distrikt i Nord-Norge.

Noen år senere gikk Pøbel og en rekke internasjonale kolleger løs på bygninger i Vardø. Opplegget ble kalt Komafest, og formålet var å gi liv til de forlatte husene der.

Urbant varmebatteri

Pøbel har også brakt sitt kunstneriske revitalingsprosjekt ut i verden. Han har vært i slumstrøk i Kina og i den russiske spøkelsesbyen Teriberka. Og han har malt mute-tegn (lyden av) over Donald Trumps stjerne på Hollywood Boulevards «Walk of Fame».

Men nå er han tilbake i norske omgivelser, med utsmykningen av det gigantiske varmebatteriet fylt med urban energi.

Pøbel var involvert i prosjektet allerede før akkumulatortanken ble bygget, og han sa ja til oppdraget av flere grunner. En var den tidlige involveringen. En annen var ønsket om at dekoreringen skal ha en effekt utover den rent visuelle.

– Jeg håper at det kanskje kan bidra til refleksjoner om hva motivet symboliserer, forklarer kunstneren. Resultatet karakteriserer han som et urbant uttrykk som illustrerer slagkraft, nytenking og glede, sier han.

– Motivet er familievennlig og vil forhåpentlig motivere og inspirere folk. Motivet er ment å være lekent og ufarlig, og være et positivt bidrag til nærområdet. Det vil være synlig for mange av bydelens innbyggere og vil forhåpentligvis spre både undring og glede, avslutter kunstneren.