En kaffe laget med klimavennlig strøm, takk

Den grå, grønne og sorte kolossen ser kanskje ikke særlig spennende ut, der den ligger et par steinkast fra Glomma. Men den lager faktisk klimavennlig strøm – uten naturinngrep. 

Oppe på mesaninen, dypt inne i Elverum varmesentral, ble delene til herligheten heist på plass og montert i 2020. Siden har varmesentralen produsert klimavennlig strøm, fullstendig uavhengig av vann, sol, eller vind – og attpåtil blitt en skikkelig seddelpresse.

Smart regnestykke

Hva det egentlig er snakk om? Å bruke varme fra varmesentralen til å generere strøm inn på strømnettet. Eller, for å bruke den korrekte betegnelsen: ORC-teknologi (ORC = Organic Rankine Cycle). 

– Vi hadde aldri bygget dette kun for strømproduksjon. Cluet er at vi hadde to ting, puttet på den tredje og lager strøm ut av det.

Det sier Tore Dugstad, leder for utvikling i Eidsiva Bioenergi som eier Elverum varmesentral. 

Det er viktig å sørge for robuste løsninger som henger sammen 24/7 når vi nå skal utvikle et energisystem med mye mer væravhengig kraftproduksjon. Der passer Elverum-modellen midt i blinken

Jan Bråten, Statnett

Den ene tingen de hadde var tilgang på returtre. Den andre var fjernvarmenettet. Og den tredje er altså denne strømproduserende kolossen oppe på mesaninen, som fjernvarmenettet kan ta i mot og utnytte overskuddsvarmen fra.

– Vi er en åtseleter i bruk- og kast-samfunnet. Den biomassen som ikke kan gjenvinnes, den lager vi energi av, forklarer Dugstad.

Studietur til Sverige

87 prosent av energien i Elverum Varmesentral kommer fra returtre, 11 prosent kommer fra briketter, og 2 prosent fra olje. Produksjonen gir så høy temperatur på vannet at det kan brukes til mer enn fjernvarme: Ved hjelp av ORC-prosessen kan det hete vannet brukes til å generere strøm. Og det gjør det til gangs, rundt 1,5 millioner kilowattimer (GWh) årlig.

Anlegget er det første i sitt slag i Norge, og stakk av med gullet i konkurransen Urban Innovasjon i 2021. Også Eidsiva sitt nye anlegg på Kongsvinger er tilrettelagt for løsningen.

Prosjektet kom i stand etter en studietur til Sverige, hvor slike løsninger er mer utbredt.

– Strøm har vært dyrere i Sverige, og der har de en lang historie med bioenergianlegg. Dekningen er åtte ganger høyere enn her. Først siden 2000-tallet har vi hatt massiv fjernvarmeutbygging i Norge, poengterer Dugstad.

Seddelpresse

Grunnen til at de så ekstra til Sverige, og endte med å bygge anlegget, var samspillet med Ydalir, et utviklingsområde som skulle bli et Zero Emission Neighborhood.

– Vi hadde en del workshops og runder, og i kjølvannet av dette bygget vi dette, sier Dugstad.

Prislappen ble ti millioner kroner, hvorav fire av dem kom som Enova-støtte. Resten av regningen tok Eidsiva selv. Det var en lønnsom investering. Med en strømpris på to kroner kilowattimen, omsetter den grønne, sorte og grå saken strøm for tre millioner kroner årlig.

– Vi var opptatt av å vise oss som innovativ produsent av fjernvarme, og tok en sjans. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg trodde at strømprisene ville bli som i dag, såpass ærlig må jeg være. Vi hadde regnet med at prisen kunne komme opp i 40 – 50 øre per kilowattime, og dermed  akkurat innfri krav til avkastning. Men med dagens strømpris ble den altså en seddelpresse, konstaterer Dugstad.

ORC-er mer i Sverige

Eidsiva Bionergi var Againitys første norske kunde. Firmaet er leverandør av ORC-systemer som er mye brukt i Sverige. Den første prototypen i Sverige ble installert i 2013, den første kommersielle installasjonen kom på plass i 2016, forklarer Rikard Perérs, forretningsutvikler ved Againity AB.

Siden 2016 har de solgt 35 slike systemer i Sverige (globalt 40st), hvorav 27 er satt i drift.

– Akkurat nå selger vi omlag to ORC-systemer i måneden, sier Perérs, som mener det norske potensialet er stort.

– Prosentvis i forhold til antall varmesentraler vil jeg påstå at potensialet er likt det vi har i Sverige. De tekniske forutsetningene er svært like. Vi jobber først og fremst med bioanlegg og søppelforbrenningsanlegg. Norge har over femti slike, påpeker Rikard Perérs.

Fleksible løsninger

Jan Bråten er spesialrådgiver i Statnett. Han publiserte nylig rapporten «Fremtiden er nokså elektrisk» og slår fast at målet om nullutslipp krever radikale endringer av energisystemet.

– Å erstatte bruk av fossil energi med fornybar krever riktignok enda mer for de fleste andre land i Europa enn Norge, sier Bråten.

I Norge er rundt halvparten av det totale energiforbruket fossilbasert, mens mange andre land bruker mye mer fossil energi, spesielt knyttet til kull- og gasskraft.

– Vi har utslippsfri vannkraft og en del vindkraft, og kan bygge mer vind- og solkraft. Men det er behov for fleksible løsninger, for produksjon når det ikke blåser, eller når solen ikke skinner. NVE har vist at når det er ekstra kaldt, er det også ofte mindre vind, og i desember og januar, i de vanskelige kuldeperiodene, produserer solceller veldig lite. Det er nettopp når det er på det kaldeste at vi har et høyt forbruk, forklarer Bråten.

Tenke helhet

– Derfor må vi tenke hvordan vi kan avhjelpe. Løsningen de bruker på Elverum er verdifull. Den vil produsere energi når vi trenger det aller mest, den kan være ganske lokal, og fordrer ikke store naturinngrep. Så lenge dette skjer med en bærekraftig bruk av biomasse – avfall fra andre sektorer – da er det både sirkulærøkonomi og noe som hjelper på den store systemløsningen som vi trenger, fastslår Jan Bråten.

Nettopp det å tenke helhetlig er noe av det aller viktigste – og der man har ifølge spesialrådgiveren sviktet stort i mange tiår.

– Det har ikke vært tenkt helhetlig. Man har sittet i hver sin boks og prøvd å løse energiutfordringene hver for seg, istedenfor å få systemene til å henge sammen. Det er viktig å sørge for robuste løsninger som henger sammen 24/7 når vi nå skal utvikle et energisystem med mye mer væravhengig kraftproduksjon. Der passer Elverum-modellen midt i blinken, konkluderer den erfarne Statnett-økonomen.