Datasenter-jobben varmer leiligheten

Du tenker neppe over der du googler, scroller, lagrer, binger og poster. Men hver gang du surrer rundt – eller jobber flittig – på skjerm, starter en prosess i et datasenter. Prosessen avgir varme. Denne varmen er en utfordring, for temperaturen i datasentre må ikke bli for høy. Tidligere var en løsning å slippe ut varmen, også kjent som å fyre for kråkene. Men nå er det gjenbruk av datasenter-varme som gjelder.

For på Ulven i Oslo, gjør de noe miljøsmart: Overskuddsvarmen fra Stack Infrastructure sitt datasenter, 17 millioner kilowattimer årlig, gjenbrukes i Hafslund Oslo Celsio sitt fjernvarmenett ved bruk av en diger varmepumpe. Leveransen ut på fjernvarmenettet varmer opp fem tusen leiligheter i Oslo.

Innovativt og spennende fjernvarme-prosjekt

I en av disse leilighetene bor Shipra Kansal. Der durer telefonens alarm tidlig hver ukedag. Hun liker å ha god tid, ta en kjapp dusj, lage kaffe, spise en lett frokost, og aller helst rekke å gå de tjuefem minuttene til jobben. Og jobben, den er på datasenteret som gir fjernvarme til leiligheten hun flyttet inn i for drøyt fire år siden. 

Siden 2020 har hun jobbet som VP Operations Nordics i Stack Infrastructure på Ulven, som ikke lenger fyrer for kråka. 

– Det er et ekstremt innovativt og spennende prosjekt. Jeg er veldig stolt av det, sier Shipra Kansal. 

– For jeg er svært opptatt av miljøet. Det skyldes nok av bakgrunnen min. Jeg kommer fra en by utenfor New Dehli i India, der jeg har sett og opplevd både vann- og strømkrise. Å erfare at det ikke er nok strøm og vann til alle, det er noe jeg aldri kan glemme. Jeg forstår hvor viktig disse ressursene er, og at de må brukes på riktig måte, understreker Shipra, som lever så miljøvennlig hun kan.

– Jeg er nøye på søppelsortering, på å spare vann og energi, jeg dusjer kjapt og unngår å bruke heis, forteller hun, som helt siden tenårene har vært interessert i innovativ teknologi som kan bidra til samfunnet.

Datasenter kan krympe avtrykket

Det må til, for i dag går om lag tre prosent av verdens strømforbruk til drift av datasentre. Andelen vil trolig øke til rundt ti prosent innen 2023. På verdensbasis står bruk av internett for like stort CO2-utslipp som flytrafikken. 

– Datasentre er et fundament i den digitale transformasjonen vi står i, og det er hvermansen, alle som har en telefon, som drar den videre. Sentrene vil være storforbrukere av strøm.  Det er bedre at slike etablerer seg her, enn i andre land som for eksempel baserer seg på kullkraft. Norge må være et foregangsland, og legge til rette for bærekraftige løsninger. All energi du putter inn i et datasenter kan i prinsippet gjenbrukes.

Det sier Halvor Bjerke, daglig leder for Stack Emea Nordics, som blant annet har denne datasentralen på Ulven.

Bjerke understreker imidlertid at det er liten vits med kun regler, og etterlyser adskillig større grad av gulrot enn pisk.

– Det nytter ikke å pålegge datasentre å gjenbruke varme hvis ingen kan ta den imot. Den bærekraftige løsningen er å kombinere virksomheter som trenger hverandre, som å gjenbruke varmen i fjernvarmenettet. Det bidrar til redusert klimaavtrykk, sier Bjerke.

Smart datasenter-symbiose

Nettopp hvordan overskuddsvarme fra datasentre kan gjenbrukes på best mulig måte, har SINTEF jobbet med  i flere år gjennom ulike prosjekt. SINTEF-forskeren Hanne Kauko er ekspert på energieffektiv forsyning av varme for nabolag og industri.

 – Alle servere i datasentre må kjøles ned. Vanligvis kjøler man ned med luft, men luft er ganske elendig til å overføre varme. En annen løsning er væskebasert kjøling, da får du varmen fra datasenteret ut på en høyere temperatur som er mye lettere å utnytte, for eksempel i fjernvarmenettet, forklarer Kauko.

Smart plassering er essensielt for å lykkes med bruk av slik overskuddsenergi.

Det nytter ikke å pålegge datasentre å gjenbruke varme hvis ingen kan ta den imot. Den bærekraftige løsningen er å kombinere virksomheter som trenger hverandre, som å gjenbruke varmen i fjernvarmenettet

Halvor Bjerke, daglig leder Stack Emea Nordics

– Man kan forstå at datasentre etablerer seg på bygda, hvor det er billig strøm og god plass. Men skal man kunne bruke overskuddsenergien, så må noen i nærheten kunne ta den imot. Det betyr for eksempel tilgang til fjernvarmenett, eller at det ligger annen, relevant industri rett ved. Overskuddsenergi fra datasenter kan for eksempel brukes til grønnsaksproduksjon i drivhus, eller for tørking av biomasse. Det er ikke vanlig i Norge, men det er noen initiativer på gang, sier SINTEF-forskeren.

Oppi det hele mener hun det er viktig å stille spørsmålet: Hvor mange datasentre skal man faktisk ha?

– Til bitcoin-mining og til lagring av all mulig data. Det er viktig å tenke effektivisering her også. Det å lagre unødvendige ting i skyen er ikke uten kostnad, sier Kauko.