Tiss og bæsj varmer opp Oslo

Heldigvis følger ikke lukta med når overskuddsenergi fra Oslo-kloakken blir til fjernvarme, konstaterer Zero-rådgiver Tone Svendsen Endal.

Et lite trykk på knappen, og vips, så spyles bæsj og tiss ned i doen, inn i kloakkrørene, ut på en lang ferd under byens gater, fortau, blokker og parker, med kurs for renseanlegget. Hvert år flyter hovedstadens mange, mange millioner liter kloakk avsted på denne måten.

Store deler av den gjenoppstår delvis som noe annet: energi. For et gedigent varmepumpeanlegg «låner» nesten fire millioner liter kloakk i timen og henter varme fra den.

Det er et stort potensiale for å ta i bruk overskuddsvarme, og dette er et godt eksempel på hvordan man kan gjøre det

Zero-rådgiver Tone Svendsen endal

Oslo var sannsynligvis den første byen i verden som satset på varme fra kloakk som kilde til fjernvarme. I Oslo bidrar kloakken med varme til oppvarming av tretten tusen leiligheter.

Ingeniørkunst og kloakk

Det første varmepumpeanlegget som henter ut varme fra kloakk, ble etablert på Skøyen på begynnelsen av åttitallet, samtidig med byggingen av VEAS-tunnelen. I 2006/2007 ble anlegget oppgradert og påbygd.

– Det er spennende og inspirerende å tenke på hvordan man kan bygge et energisystem i en by og bruke til og med det som kommer ut av kroppen som energikilde. Det krever ingeniører som er interesserte og som ser muligheter der andre ser kloakk. Dette er ingeniørkunst, fastslår Knut Inderhaug. Han er konstituert administrerende direktør i Hafslund Oslo Celsio, selskapet som klekket ut og fikk den unike løsningen på plass.

Så spesiell var ideen at til og med teamet til den amerikanske dokumentarfilmskaperen Michael Moore tok turen for å se hva i all verden Oslo holdt på med her oppe i nord.

“The Norwegians only drink because they want to save the planet,” lød hans karakteristiske oppsummering i forbindelse med dokumentaren “Sicko”.

Øyvind Nilsen fra Celsio med vernebriller og vernehjelm, foran en stor tank.
– Hver fredag og lørdag kveld, når folk er ute på byen, stiger temperaturen på kloakken. Da er det full fart i systemet, sier Øyvind Nilsen fra Celsio, som var med å etablere anlegget i kloakken som gir varme til tusenvis av Oslo-leiligheter.

Magien under bakken

For Moore hadde nemlig vært på besøk i Celsios varmesentral på Skøyen og blitt innviet i metoden: Der, tre hundre meter inn i fjellet, hvor varmesentralen er tilknyttet tunnelen som leder avløpsvann fra Oslo, skjer magien. Istedenfor å la kloakkens varme gå til spille på vei via Bærum og Asker til VEAS-renseanlegget på Slemmestad, blir mye av den tatt hånd om og brukt på nytt.

En av dem som ble filmet av Moore den gang, var Øyvind Nilsen i Celsio. Han var nemlig med på å etablere anlegget.

– Ja, det er ikke vanskelig å se hva dette er, humrer Nilsen og peker ned i tanken som huser enorme mengder dritt.

Tone Svendsen Endal holder seg for nesen, bøyer seg frem og kikker nedi.

Hun er leder for prosjektet Systemsmart energibruk og rådgiver for energisystemer i miljøstiftelsen ZERO.

– Å hente ut varme av kloakk er kanskje ikke det første du tenker på når det gjelder å varme opp bygg. Samtidig er det en god idé å bruke det man har overskudd av til noe lurt. Å benytte overskuddsvarme, også varme fra kloakken, til oppvarming av hus og næringsbygg, er et systemsmart tiltak. For å nå klimamålene våre og sikre nok kraft til grønne arbeidsplasser, må vi utnytte alle energiressurser og -infrastruktur vi har. Det er et stort potensiale for å ta i bruk overskuddsvarme, og dette er et godt eksempel på hvordan man kan gjøre det, konstaterer hun.

Øyvind Nilsen forklarer hvordan magien i anlegget dypt inne i fjellet fungerer for Zero-rådgiver Tone Svendsen Endal.
Øyvind Nilsen forklarer hvordan magien i anlegget dypt inne i fjellet fungerer for Zero-rådgiver Tone Svendsen Endal.

Lite gir mye

Øyvind Nilsen guider rundt i anlegget, peker på kummer, pumper, rister og rør og forklarer transformasjonen fra bæsj og tiss til fjernvarme. Kloakkvannet holder i utgangspunktet 10-15 grader. I Celsios anlegg tar to kraftige varmepumper utgangspunkt i disse gradene, øker temperaturen ytterligere og avgir varmen til fjernvarmevannet som sirkulerer forbi, før det sendes tilbake ut i fjernvarmenettet. Og nettet, det består av 70 mil med rør, fylt med 35 millioner liter vann på minst 100 grader. 

– Ideen er at du produserer mye varme ved bruk av lite elektrisitet. Du tilfører en del elektrisitet til varmepumpene og får ut omtrent tre ganger så mye brukbar varme. Dette anlegget gir årlig rundt 130 millioner kilowattimer, som er nok til å varme opp tretten tusen leiligheter, forteller han, og byr på  følgende fun fact:

– Hver fredag og lørdag kveld, når folk er ute på byen, stiger temperaturen på kloakken. Da er det full fart i systemet. 

Ressurser i reprise

– I Oslo bruker vi overskuddsenergi fra avfallsforbrenning, datasentre og kloakk inn i fjernvarmen, forklarer Celsio-sjef Inderhaug.

Varmen fra kloakken bidro i 2020 til 11 prosent av Celsios fjernvarme, og i 2021 snaut syv prosent av den. Variasjonen skyldes først og fremst variasjon i temperatur i byen.

– Hovedideen bak fjernvarme er å gjenbruke energiressurser som allerede er i samfunnet. Det er sirkulærøkonomi i praksis og bra for miljøet, fastslår han.

I Trondheim står fjernvarme for omtrent en tredel av byens oppvarming! Også her benytter de seg av kloakken for å skape varmeenergi. Se Jørgen Nordahl fra Statkraft forklare på Dagsrevyen21.

Hafslund Oslo Celsio

Oslo

Hafslund Oslo Celsio er Norges største leverandør av fjernvarme. Vi står i dag for 36 prosent av all fjernvarmen som blir produsert i Norge, og dekker 28 prosent av oppvarmingsbehovet i Oslo. Fjernvarmenettet vårt består av 700 kilometer med fjernvarmerør, hvorav det meste ligger skjult under Oslos gater. Vi satser også stort på områdekjøling for å kunne tilby helhetlige løsninger av termisk energi – varme og kjøling – til Oslo by.

Les mer om Hafslund Oslo Celsio