Dyrker norske jordbær om høsten

På et industrifelt på Kirkenær ligger tre lange, lune produksjontunneler som huser rad på rad med grønne vekster. For en forbipasserende er det ikke lett å skjønne hvilken revolusjon som foregår her.

Inni en av tunellene står gårdbruker Andreas Bakken, som sammen med Grøntkollektivet er i gang med et pilotprosjektet om virkelig skal tøye grensene for produksjonen av norske, kortreiste jordbær. Plasseringen av anlegget på industrifeltet er ikke tilfeldig, for fra industrinaboene har Bakken rikelig tilgang på varmen de delikate jordbærene trenger.

Den stabile varmen sørget for at jordbærplanetene kom i jorda allerede i mars.

– Da var det i snitt ti-tolv kuldegrader om natta. Planen er å strekke sesongen så langt som mulig i begge ender, fra rett etter 17. mai til september-oktober, sier Bakken.

Både Grofondet og Innovasjon Norge har støttet prosjektet.

Varmeforsyningen til jordbærprosjektet står Solør Bioenergi for, som lager fjernvarme av utrangert, impregnert trevirke.

– Det spesielle for vår virksomhet for Kirkenær i Grue er at vi ligger på et industriområde preget av tremekanisk industri som produserer både ordinære og impregnerte trevarer. Etter noen titalls år, når hus og gjerder rives, kommer dette trevirket tilbake i form av avfall. Vi benytter det som brensel, gjenvinner energien, og leverer varme til å tørke nye materialer – og til fjernvarmenettet, som ligger perfekt til for jordbærtunnelene. Det sier Hans Moss, administrerende direktør i Solør Bioenergi.

Varme i massevis fra overskuddsenergi

Jordbærprosjektet på Kirkenær har gitt mersmak for Bakken, som gjerne vil utvide.

– Drømmen er å kunne bygge flere slike anlegg her i landet. Det er mange lokasjoner i Norge hvor det er massevis av tilgang på varme – og ikke noe å bruke det på. For å lykkes er vi avhengig av to ting: Nok tilgjengelig varme, og en løsning som gir høy nok produksjon til at merkostnaden ved et slikt anlegg kan forsvares, forklarer Andreas Bakken.

At kundene vil ha bærene er han ikke i tvil om.

– Markedet for norskproduserte bær er utømmelig.

Vil gjøre fredagstacoen norsk

Snaut 70 mil sørvest for Bakkens jordbærtunneler, sysler gartner Jone Wiig med planer som ligner jordbærprosjektet på Kirkenær.

Men Wiig vil sette i gang med noe som til nå er helt helt uhørt i norsk landbruk, nemlig kortreist produksjon av avokado.

– Avokado er en versting med tanke på både kriminalitet og miljø. Jeg tenker det må være mulig å bruke overskuddsvarme til å øke vår selvforsyningsgrad, og har lenge vært frustrert over at fredagstacoen ikke er norsk, sier Wiig, som driver et stort gartneri på Klepp på Jæren.

Derfor utreder han nå muligheten for å bygge et gartneri i tilknytning til et planlagt datasenter på Time. Overskuddsvarmen fra datasenteret kan gi gode vekstvilkår i drivhuset.

– I fremtiden tror jeg det kommer klare krav om å utnytte overskuddsenergi. Vi plikter å se mulighetene og tenke kreative løsninger. Det har vært noen skjær i sjøen, men vi jobber for at dyrking av avokado skal bli en realitet her, sier Jone Wiig.

Overskuddsenergi fra kassert trevirke eller strømkrevende datasentre er bare to av mange ingredienser som utnyttes til fjernvarme i Norge. Ler mer om andre ting vi får overskuddsenergi her.

Hva bruker vi overskuddsenergi til?

Det er fantasien som setter grensene her. Men overskuddsenergi kan for eksempel brukes til:

• Oppdrett av tropiske reker
• Dyrking av kortreist avokado og andre tropiske vekster
• Dyrking av jordbær fra mai til oktober
• Tørking av tare
• Isfrie fortau
• Snøfrie fotballbaner
• Helårsvarme sjøbad
• Innendørs, helårs skianlegg
• Oppvarming og kjøling av små og store bygninger